Historie emne

Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

… fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

… utvides stoffet ved mundtlig fortælling eller læsning. Klasse IV. Den nyere historie læses til ende. Hovedtrækkene av den borgerlige samfundsordmng. Derefter repetition. Ved avgangsprøven kræves …

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

v Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl den XII.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa.

VII. Plan for 7. skoleår.

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

LÆRESTOFF

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Forandring og framskritt: (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelse smidler .

I. Nordens historie

2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

… omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere …

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er og viktig å få fram korleis utvikling i teknologi og endringar i ressursutnyttinga kan føre til endringar i ulike samfunn.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

I samfunnsfaget skal elevene gjennomgå hovedlinjene i historie og samfunnsut- vikling fra tideldste tider.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper …

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- presentere hovedsynspunktene i tre kortere faghistoriske tekster om problemstillinger knyttet til mennesker og modernisering, og samtale om forskjeller og likheter

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet og hva som bidro til endringer, samt utvikle historisk empati.