Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. …

Historie.

… paa forhaand ikke nødvenvendig uden for vigtigere og vanskeligere afsnits vedkomkommende, hvor tilknytning til det foregaaende og udhævelse af hovedpunkter udfordres for at klargjøre sammenhængen.

… I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Den verda romarane kjende på Augustus si tid.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . …

LÆRESTOFF

Fleire av emna kan ein sjå som sjølvstendige einingar, som kan behandlast uavhengig av dei andre, eller kombinerast med dei som tek opp nærskyldt stoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r.

EMNEPLAN

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

BARNS HVERDAG

Mange nærmiljøer har et stort innslag av innvandrere.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må kaste lys over ulike bruksmåtar og konsekvensar av data- og medieteknologi, gje innsikt i korleis ein kan utnytte teknologien, og kvar grensene går.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ulike tolkninger av sentrale historiske temaer 3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk 2.3 Nyere historie Mål 1 Elevene skal …

LÆREPLAN I NATURFAG › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Fenomener og stoffer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Den samiske skolen skal legge til rette for at elevene får en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.