Historie emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

81 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, …	Historie	1903 s. 54 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, …	Historie	1903 s. 49 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. 54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 329 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, …	Historie	s. 104 NB
		Alle 137 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. … målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), …	Historie	s. 41 NB
		Alle 87 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.	Historie	1965 s. 92 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.	Historiei planen: Soge	1964 s. 89 NB
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; …	Historie	1948 s. 92 NB
		Alle 2129 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle …	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 144 NB
		Alle 253 sitater
1964	Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)	«I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.»	Historie	skann 117 Kilde
		Alle 23 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.	Historiei planen: Samfunnsfag (4. klassetrinn)	s. 204 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.	Historiei planen: Samfunnsfag (5. klassetrinn)	s. 204 NB
		Alle 208 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 106 NB
		Alle 115 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.	Samfunnsfag	s. 179 NB
		LÆRESTOFF På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av …	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 180 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 207 NB
		Alle 734 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Munnleg bruk av språket … om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei …	NorskEmneliste for 3. årssteget:	1985 s. 27 NB
		B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.	Norsk	s. 21 NB
		Alle 490 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.	Historie	1986 s. 214 NB
		EUROPA Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid. Omveltningene og ekspansjon: Europa fra …	Historie	1986 s. 217 NB
		DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Hovudvekta skal ein leggje på den nasjonale historia vår.	Samfunnsfag	1986 s. 214 NB
		Alle 239 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM … Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker …	Historie	s. 159 NB
		LÆREPLAN I NORSK I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.	Norsk	s. 43 NB
		LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn	Historie	s. 161 NB
		Alle 448 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring Innsikt i hvordan mennesker har vært med på å skape historie, gir elevene forståelse av at også de kan være med på å forme sin …	Historie	s. 3 Udir
		Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge.	Generell del	s. 5 Udir
		Alle 278 sitater

81 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 41 sitater
M87 – samiske planer 104 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 6 sitater
R94 – samiske planer 10 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 128 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
LK06 – språklige minoriteter 8 sitater
LK06 – samiske planer 286 sitater
LK20 – samiske planer 128 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)