Samfunn og politikk emne

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… frokost. Smøre skolemat. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenne trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Reinflokken. Hvordan ser reinen ut? Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Her bør en særskilt ta for seg ulikhetene mellom industriland og utviklingsland.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. …

INTERNASJONAL POLITIKK

… EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal 5a kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger 5b kunne …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Kompetansemål

- forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg

LÆREPLAN I MATEMATIKK › Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere og gi eksempler på rettigheter barn har i Norge og verden, og hva barn kan gjøre ved brudd på disse rettighetene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker i ulike deler av verden påvirker hverandres liv