Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Henrik III og Edvard I. Lensstaten og kirken i tilbagegang. Det nationale kongedømmes vekst. 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende …

Historie.

den individuelle frihed. B. Forvaltningen. Forvaltningens grundtræk. Centralforvaltningen. …

II. Minstekrav.

… sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien -—- ei omkalfatring av produksjonsteknikk …

IX. Plan for g. skoleår.

Hvor mye lommepenger bør en skoleelev ha på de ulike alderssteg?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Familiens økonomi: Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter og avgifter. Selvangivelse. Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger …

ARBEIDSMÅTER

For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

INTERNASJONAL POLITIKK

Når punktet likevel er ført opp her, er det for å markere samanhengen med drøftinga av statssuverenitet, noko som også gir godt grunnlag for å …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

I drøftinga av veljaråtferd stiller ein spørsmålet om kven som stemmer kva, og kvifor.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE › Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter, og de skal se hvordan forskjeller har …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan menneskerettighetene har påvirket den norske velferdsstaten, og drøfte hvordan menneskerettighetene ivaretas i Norge