Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

A. POLITIKK

… Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

… differensiering og differensiering ide enkelte fag Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet …

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av …

Kapittel 1:

Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske institusjoner og aktører som overvåker og håndhever menneskerettighetene, og drøfte forholdet mellom statlig, mellomstatlig og overstatlig myndighetsutøvelse