Tverrfaglighet og perspektiver emne

… og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.

… Lærerne i fremmede sprog maa have nøie kjendskab til den grammatiske lærebog, som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og udredninger af fællesgrammatiske emne …

111. Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

III. Rettleiing.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

IV. Historie og geografi.

I de skolene der en har både historie og samfunnslære, bør en se de to faga i sammenheng slik at historia blir til støtte for …

Pensum.

Eit slikt samarbeid mellom lærarane skulle dessutan vere ei trygd mot ei for sterk utnytting av arbeidskrafta til elevane.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

ARBEIDSMÅTER

Det er i det hele mange emner og aktiviteter som kan trekkes inn i heimstadlæreprogrammet fra andre fag og fagområder: turer og ekskursjoner, dramatisering, sang- …

OG I OG PÅ HAVET

Vidare er det i fagplanane for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving peika på dei høve ein har til samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dette kan skje i tilknyting til samfunnsfag og elles når det er høve til det.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

Det henger også sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.