Tverrfaglighet og perspektiver

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

Mål

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevene er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

Delemnet om familien bør setjast i samanheng med lærestoff i heimkunnskap og kristendomskunnskap.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag. Elevtekstar er og nyttig arbeidsstoff i språklæra, der elevane skal klargjere og vurdere form og verkemiddel i språket. Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. …

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Det vil vere naturleg med ei samordning med forming når det gjeld arbeid med ulike uttrykksformer og medium.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeide tverrfagleg med dette hovudemnet

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse).

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom menneske.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

Mål

I praktisk undervisning kan ein kombinere stoff frå fleire hovudemne, og ein kan integrere stoff frå andre fag.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektet hovedemne i kristendomskunnskap.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag.

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

Mål

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balanse mellom det lokale, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

Mål

Kunnskap om vårt eige land, om naturtilhøve, geografi og samfunnsliv i Noreg, må også vere ei førebuing til å sjå norske forhold i større samanheng når stoffet om andre land og verdsdelar kjem inn.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden kan trekkes inn der det er naturlig.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler kommer inn.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi eleven kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få kjennskap til utvalgte land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Samlet skal dette gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklinga i andre delar av verda kan dragast inn der det er naturleg.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levesett i ulike deler av verden.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplass og levesett videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar.

VERDA UTANFOR EUROPA

Emnet skal gje elevane kunnskapar om verda utanfor Europa, om dei ulike verdsdelane og eit utval av land og regionar.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete. Etter kvart må perspektiva utvidast til det som ligg fjernare, både i tid og rom.

Mål

Hovudemna i fagplanen er bygde opp etter ei rekkjefølgje som startar med individplanet og vert ført vidare til det lokale, nasjonale og globale planet.