Tverrfaglighet og perspektiver

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

I norsk vil en naturlig hente emner til teleopplæringen , leseopplæringen og den skriftlige opplæringen fra andre fagområder.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og opp- gaver som understøtter undervisningen i f .eks. sam- funns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

3* Om en vil samordne lærestoffet i samfunnsfagene, kan det være hensiktsmessig å nytte ett av fagene som kjernefag.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Stoffet i dette faget og den ordningen som er gjennomfcrt for dette, vil da bli bestemmende for hvordan lærestoffet i de ovrige fagene skal. komme inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Geograf istof f et vil som oftest være best egnet som kjernestoff i denne forbindelse.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Lærestoffet i dette faget her tilknytning både til historie og sosialkunnskap.

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Undervisningen konsentreres on in.il joer son belyser livet i ulike deler ev v: rt eget lend og i den "vrige verden i vare deger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

l..'en en bor serge for at elevene hvert ar får et utsyn til deler av verden son. ligger utenfor deres eget land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Tk disse klassetrinnene kan en også ta opp enkelte emner som belyses son tverrsnitt der en trekker inn stoff fra ulike deler av verden.

Det globale perspektiv bør hele tiden være med og danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Hvert år bør derfor læreren starte undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

emner som tar for seg et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenligne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Siktepunktet, med historieundervisningen er osså å hjelpe elevene til å se stoffet i et globalt perspektiv.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Selv om vi legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utviklingen innen vår kulturkrets, må ikke elevene sitte igjen med det inntrykk at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i endre deler av verden hcsrer med, selv 6m dette ikke her hett noen umiddelbar innvirkning på utviklingen i vårt eget lend.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det ville være gslt om andre verdensdeler bare skulle komme inn i bildet når de ble liggende i europeernes innteressesfææe.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historisk stoff fra endre verdensdeler må i det hele tatt ikke betraktes utelukkende fra europeisk synsvinkel.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite "menns historie.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Orienteringen om kulturer som har sitt utspring i andre verdensdeler, og om den historiske utvikling innen et bestemt område, bsr ha som siktemål å gi elevene stSrre forståelse for dagens situasjon og aktuelle problemer i disse,omredene i våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På de overste klassetrinn ber en forsake å se utviklingen og problemene i verden under ett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I våre dager er det påkrevet at elevene lærer å betrakte seg som medlemmer også av det store verdenssamfunnet som omfatter hele menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

Denne öves inn på en systematisk måte i tilknytning til både norsk og andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Ojennom. hele grunnskolen bor det være -en meget nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

?å de laveste klassetrinnene bor bl. a. heimstad- lære, kristendomskunnskap og norsk være nært knyttet til hverandre, formalt vil ikke dette stote Då særlige problemer, da klasselæreren vil undervise i alle fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Også med musikklærer og f ormingslærer bor norsk- * læreren ha nært samarbeid.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Norsklæreren kan sorge for at elevene lærer utenat sanger som inno'ves i musikktimene, og f ormingslæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

På 4. - 6. klassetrinn vil det være naturlig å samordne mye av morsmålsopplæringen med orienteringsfagene.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Ofte vil det falle naturlig å samordne denne opplæringen med geograf iundervisningen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

ner bor han te hensyn til mulighetene for samordning ev lærestoffet i ; de ulike samfunnsfagene og med endre fag.

Det höver godt å samordne denne undervisningen med en del av det geografistoffet som hörer til på de samme klassetrinn.

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og sosialkunnskap, er det en fordel om en i størst mulig grad behandler

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og en samordning av lærestoffet i disse fagene vil derfor være aktuelt på alle trinn i grunnskolen.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Yed srmtidig behandling ev beslektet stoff i de ulike fagene kan laireren til en viss grad samordne stoffet også ved fagdelt undervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ved periodelesning kan en periode med et fag evloses av en periode med beslektet stoff i et annet, men en slik ordning vil ikke være tilfredsstillende om en vil gå inn for en mer omfattende samordning kv de f egene det er tele om.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

I et samordnet opplegg for samfunnsfag kan en også bygge på emneundervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

En forsoker da å sette sammen emner der en nytter lærestoff fra flere av fagene samtidig.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ved é te noe om skolen og hjemmet fo*r i tiden, kommer det historiske aspektet' inn i bildet.