Tverrfaglighet og perspektiver

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Fra geografi kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Mellom, samfunnsfag og andre fag vil det or*ss være store muligheter for samordning av lærestoff og arbeidsoppgaver.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet or nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Dette gjelcer i fyrste rekke naturfag, norsk, kristendomskunnskap op forming.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

305 Mulighetene for slik samordning ligger best til rette på barnetrinnet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

På ungdomstrinnet, der f aglærersystemet vil være mer utbredt, kan en videre samordning likevel gjennomfares dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Naturfag er en faggruppe som ligger nær opp til seraf unnsf egene på barnetrinnet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Biologistof fet om planter og, dyr er no*ye knyttet til geografiundervisningen på disse klassetrinnene.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Her kan en trekke inn stoff både fra historie og samfunnskunnskap.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

På barnetrinnet bor det være mulig å legge opp en årsplan for samordnet undervisning som omfatter både samfunnsfag og noturfap;.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Også her kan utgangspunktet for samordningen av lærestoffet være emneundervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Prinsippet blir det samme som ved emneundervisning innenfor hvert enkelt fag eller innen samfunnsfaggruppen.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Men ved å trekke naturfagene inn i bildet har vi muligheter for å lage et langt mer variert opplegg.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Undervisningen i norsk kan også samordnes med opplegget i samfunnsfag.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Dette gjelder både det muntlige og den skriftlige norskundervisningen.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g.

Dette kan være engasjerende og interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som den utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig aktuell på barnetrinnet.

Her bör disse fagområdene i störst mulig grad utgjöre en helhet.

På ungdomstrinnet bör faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler, særlig om en har lesestue eller bibliotek som kan utnyttes på skolen.

Formingsundervisningen kan også til en viss grad trekkes inn i dette samarbeidet.

Gjennom stoffet som behandles i orienteringsfagene kan elevene få inspirasjon til oppgaver som kan utformes som formingsarbeider i formingstimene.

Også i dette tilfellet vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet

fra kunsthistorie bör kunne samordnes med den tilsvarende undervisning i historie

Samordning av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

På hövere klassetrinn bör musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen for övrig.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Dersom en samordning av lærestoffet i orienteringsfagene finner frem, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også trekkes inn i denne helheten.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

Det faller da naturlig å behandle i heimstadlæren slikt som en tar for seg ved innlæring av lydene og de første små orddannelser.

SAMFUNNSFAG.

For å spare elevene bør faglesingen integreres med lesing i norskt ime ne.

NORSK

Lærerne i disse fag bør derfor i nært samarbeid legge opp sitt arbeidsprogram.

NORSK › 1. Generelle merknader.

Videre må norsklæreren søke kontakt med lærerne i andre fag, slik at det blir en integrert undervisning når det gjelder begrepsdannelse og forestillingslivet.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 11. Samfunnsfagene og andre fa

Den integrerte undervisningen i samfunns f agene med tilknytning til de øvrige fag skal hjelpe elevene til å få kunnskapssammenheng og et helhetsbilde av samfunnet og samfunnslivet sett i geografisk og historisk perspektiv.

2. I Modersmaal.

Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien.

4. I Geografi.

b. Almindeligt Kjendskab til Europa og Nordamerikas forenede Stater, samt de øvrige Verdensdele, i den Udstrækning det kan naaes.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Litteratur er eit omfattande hovudemne som grip inn i dei fleste andre emna og har nær samanheng med andre fag og aktivitetar i skulen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Fagplanen for norsk som andrespråk har sterkere vekt på integrering med andre fag, og den har mindre vekt på kreative ferdigheter, enn fagplanen i norsk for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › EMNER

De praktiske språkferdighetene må elevene utvikle i arbeid med spesielle emner. Emnene hentes fra annen fagundervisning på samme klassetrinn.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I praktisk undervisning kan ein kombinera stoff frå fleire hovudemne og frå andre fag.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Spørsmål om heim og familie må sjåast i samanheng med heimkunnskap.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeida tverrfagleg med dette hovudemnet.