Tverrfaglighet og perspektiver

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

I. Mål

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som understøtter undervisningen i orienteringsfagene.

En bruker enten lærebok som for opplegg 1 eller En velger emner med tanke på å koordinere med historie etter opplegg 2.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet. De utgjør til sammen et sentralt danningsfelt i den 9-årige skolen. Det er derfor viktig at en ikke ser dette fagområdet for isolert, eller opprettholder for skarpe faggrenser.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

Emnet velges med tanke på koordinering med historiearbeidet, vanligvis av sosiologisk, kulturell, politisk eller økonomisk art.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor det faller naturlig.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning og formingsaktivitet bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Det nye faget heimkunnskap vil også omfatte lærestoff som ligger nær opp til samfunnsfagene.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

Leseplanen for samfunnsfagene forutsetter at de blir sett på som en helhet og at undervisningen legges opp med sikte på sammenheng mellom dem (Læreplan s. 159, 161).

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

På den almen-praktiske linjen vil atskillig geografi komme inn under «varekunnskap», «havlære», «navigasjonslære» og flere andre fag, liksom samfunnskunnskap har sterk tilknytning til mange av

I. Mål. › Generelle merknader.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Når en f. eks. gjennomgår et landområde i geografien, kan en også ta med noe om floraen og faunaen i det samme området.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

I. Mål. › Generelle merknader.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning- og formingsaktiviteter bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt.

Samfunnsfag. › IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få i stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kunne bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er derfor ønskelig at undervisningen i samfunnskunnskap gjennom utenrikskronikker og økonomiske oversikter gir elevene orientering om samtidshendingene på en slik måte at kunnskapene i historie og geografi blir repetert og supplert.

I. Mål. › Generelle merknader.

Ellers må en nytte ut det tilfang av historisk og geografisk art som de yrkesmerkte fagene representerer.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

b) Organisasjoner hjemme og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

c) Hendinger og personer hjemme og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og 11. verdenskrig. Arbeidet i underutviklede land. Arbeidet for flyktninger.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.