Tverrfaglighet og perspektiver

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.✓

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Videre er det i fagplaner, for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

OG I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I alle fall må norsklæraren ha eit nært samarbeid med læraren i desse faga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisninga bør koordinerast med tilsvarande geografistoff for same klassesteget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg og organisere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg dg organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Besøk i kirken kan også ha like mye med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjøre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På dei lågaste klassestega bør bl. a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk vere nært knytte til kvarandre.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om matematikk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I samband med dei kyrkjelege høgtidene vil mykje stoff passe i begge faga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er dg høve til det på ungdomssteget.

OG I OG PÅ HAVET

I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Elevene skal lære å forstå at deres hjemsted og det landet de lever i, er en del av den store verden.

Barn i andre land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verda utanfor Europa bør konsentrerast om miljø som kastar lys over livet i ulike klimasoner på jorda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 bakgrunn for geografiopplæringa. Elevane lærer å forstå at heimstaden og det landet dei lever i, er ein del av den store verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Læraren bør derfor kvart år innleie undervisninga med eit utsyn til verda utanfor Noreg og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika.

Orienteringsfag

Planen er bygd opp med sikte på emneundervisning.