Målformer, variasjon og nabospråk emne

… for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog.

… af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde …

For læsning i landsmaal er i loven sat det samme maal som for læsning i det almindelige bogmaal, nemlig at der skal læses tydelig og …

Hvor flere udtalemaader er brugelige i stedets dannede tale, er i sig selv naturligvis den, der er mest norsk, at foretrække, men der er her …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I 2den klasse blir saadanne gjengivelser de almindelige øvelser.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna …

II. Minstekrav.

3) N: gj, g, ggj, hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5. B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. i …

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte …

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

LÆRESTOFF › Lesing:

… for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og …

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale

- få noko røynsle i å lytte til svensk og dansk språk

INNLEIING

Elevane treng å få røynsle med eit rikt munnleg og skriftleg repertoar. Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige element i opplæringa.

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike …