Valg av forfattere og verk emne

I. Literaturlæsning.

Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje.

I. Literaturlæsning.

… Døtre. Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning. Utelatelserne maa dog ikke være saa indgripende at helhetsindtrykket derved gaar tapt. …

I. Literaturlæsning.

Dette utvalg faar de enkelte skoler foreta med fuld frihet; dog maa utvalget altid vælges efter det hensyn at det byder de unge et værdifuldt indhold, og at det ogsaa i sproglig henseende kan tjene dem til forbillede og til utvikling.

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Ein held fram med lesing av same slag som i 1. klassen, men alt før jul bør ein koma i gang med meir systematisk lesing av litteraturen og ta opp større og tyngre verk.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum. Høveleg lesnad til innføring i folkeminnekunnskap er: R. Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. d. Det mytiske tenkesett. Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

IV. Plan 1.

Det vil trolig være naturlig å velge enkle fortellinger fra ungdomsliv og yrkesliv, og på de høyeste trinn saklig pregede utgreiinger om teknikk og arbeidsliv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan komme hele klassen til gode at elevene velger forskjellig litteratur.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Men rim og regler, barnesanger og eventyr vil også høve godt til framføring.

B. Litterære hovedpunkter.

og 20» årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

2. MÅL

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

A. KJERNESTOFF

Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

LITTERATUR

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

LITTERATUR

Prosatekster som essay, reiseskildringer, memoarer, brev og dagbøker kan også ha skjønnlitterære kvaliteter som gjør det aktuelt å arbeide med dem.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Der det er naturlig, bør lokale forfattere og fortellere trekkes inn i undervisningen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven