Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Klasse III og IV. Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og tankegang; fremsigelse af digte.

Norsks. 45 NB

For hver klasse bør der være gjort et udvalg af læsestykker, poetiske og prosaiske, som skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norsks. 40 NB
Alle 4 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Norsk1903 s. 8 NB

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

Norsk1903 s. 11 NB
Alle 39 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt. »
Histories. 83 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

Norsk1964 s. 49 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

Norsk
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet. Dette stoffet bør fortrinnsvis være hentet fra den nyere og nyeste litteratur.

Norsk1959 s. 22 NB

I. Litteraturpensum.

Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

Norsk1959 s. 28 NB

Klasse III

Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

Norsk1959 s. 24 NB
Alle 71 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Norsks. 79 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

Norsks. 67 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1.

Norsks. 77 NB
Alle 90 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

OG I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Historie og Samfunnsfags. 213 NB
Alle 73 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Ein står fritt når ein vel sakprosatekstar, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gi elevane auka interesse for det som rører seg i tida, både nasjonalt og internasjonalt.

Norsk1992 s. 300 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

Norsk1992 s. 121 NB

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.

Historie1974 s. 110 NB
Alle 302 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Dette kan videreutvikles til andre genrer - blant, eventyr, sagn, grøssar, krim, science fiction osv.

Norsk1986 s. 116 NB

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

Norsk1986 s. 126 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 57 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.

Norsk1991 s. 132 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) • Eit representativt utval av noveller • Eit»
Norsks. 14 NB
«I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattar vere representerte. »
Norsks. 11 NB
Alle 72 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av mellom andre Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, til dømes som tema- eller prosjektoppgåve.

Norsks. 128 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar der både jenter og gutar spelar viktige roller.

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

Lese, samtale om og framføre dikt og songar av forfattarar som til dømes Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Margrethe Munthe.

Norsks. 123 NB
Alle 30 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• låne og lese bøker fra biblioteket

Norsk2026 s. 5 Udir
Alle 44 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner