Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Klasse III og IV. Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og tankegang; fremsigelse af digte. | Norsk | s. 45 NB |
For hver klasse bør der være gjort et udvalg af læsestykker, poetiske og prosaiske, som skal gjennemgaaes eller læres udenad. | Norsk | s. 40 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. | Norsk | 1903 s. 8 NB |
Norsk. › III. Litteraturhistorie Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814. | Norsk | 1903 s. 11 NB | ||
| Alle 39 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt. » | Historie | s. 83 NB |
111. Rettleiing. › Innleiing. Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka. | Norsk | 1964 s. 49 NB | ||
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv. | Norsk | |||
| Alle 171 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet. Dette stoffet bør fortrinnsvis være hentet fra den nyere og nyeste litteratur. | Norsk | 1959 s. 22 NB |
I. Litteraturpensum. Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. | Norsk | 1959 s. 28 NB | ||
Klasse III Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum. | Norsk | 1959 s. 24 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året. | Norsk | s. 79 NB |
IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff. | Norsk | s. 67 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1. | Norsk | s. 77 NB | ||
| Alle 90 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | OG I OG PÅ HAVET (Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet. | Historie og Samfunnsfag | s. 213 NB |
| Alle 73 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing Ein står fritt når ein vel sakprosatekstar, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gi elevane auka interesse for det som rører seg i tida, både nasjonalt og internasjonalt. | Norsk | 1992 s. 300 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er. | Norsk | 1992 s. 121 NB | ||
C. Norsk utenrikspolitikk Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre. | Historie | 1974 s. 110 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR Dette kan videreutvikles til andre genrer - blant, eventyr, sagn, grøssar, krim, science fiction osv. | Norsk | 1986 s. 116 NB |
SIDEMÅLET Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk. | Norsk | 1986 s. 126 NB | ||
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter. | Norsk | 1986 s. 113 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter. | Norsk | 1991 s. 132 NB |
| Alle 20 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) • Eit representativt utval av noveller • Eit» | Norsk | s. 14 NB |
«I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattar vere representerte. » | Norsk | s. 11 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive - lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av mellom andre Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, til dømes som tema- eller prosjektoppgåve. | Norsk | s. 128 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive - møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar der både jenter og gutar spelar viktige roller. | Norsk | s. 117 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive Lese, samtale om og framføre dikt og songar av forfattarar som til dømes Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Margrethe Munthe. | Norsk | s. 123 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • låne og lese bøker fra biblioteket | Norsk | 2026 s. 5 Udir |
| Alle 44 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 6 sitater
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101