Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Utgreiingene bør så langt det er mulig understøttes av audiovisuelt materiale og legges opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig at en lærer elevene å lære, at en i undervisningen legger stor vekt på grunnleggende og sentrale kunnskaper og ferdigheter, og …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er derfor naturleg at elevane får kjennskap til korleis edb kan brukast, bl.a. ved innhenting og gjennomarbeiding av data.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og oving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

2. MÅL

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper

4. ARBEIDSMÅTER

… Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et …

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

I det daglige arbeidet vil muntlige og skriftlige aktiviteter gå hånd i hånd, og ulike arbeidsformer bør avløse hverandre i en naturlig sammenheng.

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… En innfallsvinkel kan være å sammenligne et tradisjonelt informasjonsfattig samfunn der mesteparten av impulsene kommer via nærmiljøet med vårt samfunn, der et hovedproblem er å …

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

4. ARBEIDSMÅTER

Derfor er det viktig at lærer og elever skaper et positivt og trygt læringsmiljø som naturlig åpner for spørsmål, samtaler, debatt, foredrag og ulike former …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporten og kommentar til muntlig framføring.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgåver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

… dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

5. VURDERING

Elevene bør også selv lære seg opp til å kritisk vurdere sin arbeidsmåte, sin samarbeidsevne og sitt ferdige produkt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

… miljøspørsmål i faget, og gjer det mogleg med ei større fordjuping når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblem, gjerne i form av prosjektarbeid, eventuelt også tverrfagleg.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga …

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

B. TILVALSSTOFF

Ein tenkjer her på at elevane skal kunne peike ut og vurdere bruk av bilete, bruk av ulike typar stil, vanskegrad og forholdet mellom objektivitet …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det være aktuelt å lese litterære tekster som fordypningslesning, med tanke på samtale om innhold og holdninger i teksten.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i historie er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og …

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på …

2. MÅL

- gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, ikkje minst i yrkeslivet

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie …

2. MÅL

- få øving i å arbeide rasjonelt analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer✓ …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren, samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det må her legges vekt på felles planlegging og kritikk av arbeidet.