Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- hjelper til med å summere opp og avklare resultatet av arbeidet.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Gruppearbeid vil vere aktuelt når elevar skal samarbeide med kvarandre. Innanfor denne organisasjonsforma er det mest vanleg at elevane samarbeider om å drøfte eller løyse …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med å løse oppgåver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning i alle tre disipliner.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Religion og etikk Deler av dette emnet kan knyttes til andre emner for å skape forståelse for valg, handlinger og holdninger.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det er ikke tanken at det skal foreligge ferdige lærebøker til denne arbeidsmåten.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk › 3.3. Kommentar til emnelista

Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv …

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Tiden til forberedelse bør være 15 til 3 0 minutter.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Elever som slutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til en muntlig eksamen. Eksamenspensum i 3. klasse orafatter også stoff gjennomgått i …

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

I det stoffet de leser pa egen hand. rna de avlegge en intern prove som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

For at det skal skapast ein fagleg samanheng i samsvar med intensjonane, krevst det samarbeid og fagdidaktisk gjennomtenking frå lærarane si side.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- ein klår og sikker uttale

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- logisk analyse av ulike tekster å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Skal en elev lære studieteknikk så godt at det blir til reell hjelp, må det legges opp til læringssituasjoner der denne kan benyttes.

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

I møte med en konfliktfylt og mangetydig verden er visse grunnholdninger som toleranse, verdibevissthet, demokratisk innstilling og evnen til å være konstruktiv vesentlig.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Både arbeidsprosessen og det ferdige produktet skal vere grunnlag for vurdering.

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

2. MÅL

… — utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan …

Forståelse for at problemene er globale.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Velger en temaer, må en også sørge for dette.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

… De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Disse må behandles ut fra sine egne forutsetninger, og det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane i 1-årige grunnkurs vil stå på ulike faglege nivå, og eitt av hovudpunkta blir å gje kvar elev så gode vilkår som mogeleg til …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekkje alle elevane i klassen aktivt inn, sjølv om røynslene viser at dette er vanskeleg å gjennomføre.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Gjennom gruppearbeid vil elevane bli konfronterte med ulik åtferd og ulike meiningar. På den måten blir dei tvinga til å sjå seg sjølv i forhold …

2. MÅL

… å bruke morsmålet munnleg og skriftleg gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte skape ei medviten og engasjert holdning til …

Ca. 90 % av arbeidsstoffet i kvart av årskursa skal vere kjernestoff.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… norsk skjønnlitteratur. Klassesett med tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunns- livet. Eit utval av bransjetidsskrifter. Høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt …