Ferdigheter og arbeidsmåter

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint an ten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller in dividuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 340 Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innanfor så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

B. TILVALSSTOFF

For dei elevane som frå før har eit godt grunnlag i sidemålet, bør det og vere høve til å arbeide med større oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff. Alle elevene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

3.1 Utvalet av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.

Del 3 a › 5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

C. Arbeidsteknikk .

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dessutan bør ein gje oppgåvene i ein samanheng (skrivesituasjon) når det speler ei rolle for korleis kvart svar blir utforma, og i den grad det er naturleg.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

56 4 Opplæringen i skriftlig bruk av språket må ta utgangspunkt i det nivået elevene står på. Hvordan språktreningen og skriveøvingen skal legges opp og hvilke emner og oppgaver en skal arbeide med, vil avhenge av forutsetningene i den enkelte klasse.

I. Munnleg bruk av språket

a) Oppgåva tek utgangspunkt i eit samansett tekstmateriale med tilknyting til eit bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det kan vere ei passande øving å setje overskrifter over referat og over kvart avsnitt.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein skal derfor leggje vekt på å utvikle elevane sin eigen dugleik i å bruke språket munnleg og skriftleg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk. Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har disse fagene.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I denne samanhengen er det viktig at elevane lærer seg å hente informasjon frå mange forskjellige kjelder.

5. VURDERING

Vurderinga må knytast til elevane sitt daglege arbeid og bli ein naturleg del av skolearbeidet.

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

En skal også ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt og beintfram, og på innsikt, tame og kunnskapar som elevane viser.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevene få — elementært kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problemstillinger, — øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, — øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

Elevane må oppmuntrast til å bruke lærestoffet aktivt og kritisk, og til å kunne trekkje ut det sentrale. Dei må lære seg til å hente

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

behandler en klasse, gruppe eller enkelte elever et større emne etter en fast framdriftplan. Slike prosjekt kan være av språklig, litterær, yrkesfaglig eller allmenn

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

C. Arbeidsteknikk .

år, så lanpt Kravene til prestasjoner Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

MÅL

… en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold.

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse om må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de enkelte emner.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte — reglar for stemmegjeving