Ferdigheter og arbeidsmåter

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgaver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

EMNEPLAN

Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærare bestemt høve.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller td. eit tenkt radiokåseri.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Det vil også være meget ønskelig at oppgavene blir gitt ut fra en sammenheng (skrivesituasjon) som bør være mest mulig naturlig sett fra elevenes synspunkt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det gjelder faglig nivå og progresjon.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

C. Arbeidsteknikk .

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

1. GENERELL INFORMASJON

Undervisningen bygger på det grunnlaget elevene har fra grunnskolen, men en må også ta hensyn til elever med yrkeserfaring og/eller utdanning utover grunnskolen.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL

Det er vesentlig at en oppøver både den muntlige og den skriftlige språkferdighet og uttrykksevne.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Muntlig bruk av språket: Utviklingen av elevenes evne til å bruke morsmålet muntlig er en viktig side av faget.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng,

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Men da må dei alltid ha tilgang til slikt supplerande stoff.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norskfaget har eit spesielt ansvar for at elevane får ove inn riktig studieteknikk, jfr. punkt 3.2.4. i emnelista.

Jamvel om det ofte er føremålstenleg å hente aktuell informasjon om samfunnet inn i klasserommet gjennom f.eks. aviser, statistiske arbeid og fjernsynsprogram, må lærar og

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Drøfting og vurdering av innhald og form må knytast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil og struktur.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

I. Munnleg bruk av språket

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

4. ARBEIDSMÅTER

Geografi er et fag der elevaktiviteten er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig at lærer og elever skaper et positivt og trygt læringsmiljø som naturlig åpner for spørsmål, samtaler, debatt, foredrag og ulike former for skriftlig aktivitet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

Det er ein foresetnad at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstane med emne frå nærings- og samfunnslivet blir lesne heime.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Enten en nytter organisatorisk differensiering eller ikke, vil differensiering innenfor rammen av den enkelte klasse fremdeles være nødvendig og ønskelig.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Ide fleste tilfelle vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Her inngår og å forklare og leggje fram stoff for folk med samisk språkbakgrunn.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- foredrag

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse ; og elevene skal da ha forberedt framføringen grundig.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det bør regnes som et positivt moment at en elev viser innsatsvilje og ansvar i gruppesituasjonen, men en må være forsiktig slik at en ikke gjør urett mot elever som har sin styrke i individuelt arbeid.

C. Arbeidsteknikk .

… x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genres tudium byttes ut med en innføring i filmkunnskap og filmforståelse.

– styrkje si allmenne livsorientering, sosialt og kulturelt og lære å respektere og vise forståing for haldningar og syn som er annleis enn dei ein