Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar …

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

… skolen, og har ellers til mål: l. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring …

V. Soge › 111. Rettleiing.

Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

(Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

… Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja : x b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

De samlede minstekrav i norsk gjelder for elevene ved slutten av 7. klasse. Om minstekravene for de enkelte klassetrin — se arbeidsplanen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten ; Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod. Orda set ein saman med ljodering, ikkje med staving.

Rettskriving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, skj,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

4. Rettskriving: x Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: gutt, slutt, satt N: sekk, slått, sett). Enkeltkonsonant etter lang vokal og i småord (far, han, til). Hv i hva, hvem, hvor, hvit. Lang og kort å-lyd i alminnelige ord. Diftonger i alminnelige ord. -ng, -nk.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så er o. I. som einingar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Ordbiletmåten: Før borna lærer ljodane, lærer dei å kjenna att og lesa nokre vanlege ord som einingar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1. Elevane får stendig øving i å setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr. Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de selv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

I samband med dette skal borna få noko rettleiing i å bruka kart.

V. Soge › III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

111. Norsk. › I. Mål.

å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om dei dei har sett eller samla.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerning sord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bun- den form eintal med …

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

V. Soge › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren bar mykje å seia på alle klassesteg.