Ferdigheter og arbeidsmåter

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Ein må leggje vekt på bruk av teksten (mottakar, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilete, illustrasjon, avsnitt, linjelengd.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artikler, intervju, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SIDEMÅLET

4.–6. klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa. Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb). Mot slutten av mellom- trinnet: små skriveeksperimenter.

LITTERATUR

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ulike sjangrar: Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

SPRÅKLÆRE

Kunnskap om komposisjon og stilistiske virkemidler er også en hjelp til å få fram budskapet i egne tekster.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren skal stimulere skrivegleden ved å være positiv mottaker av det elevene lager.

Elevane skal lage tekstar sjølv, fabulere og gje uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- bruke talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjøring av hvordan en best varierer uttrykksformen for å nå fram med budskapet.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- bruke varierte munnlege uttrykksmåtar og såleis få røynsle med og innsikt i språklege verkemiddel

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Fortsette med uformelle muntlige aktiviteter. Framføring av tekster. Dansk og svensk. Dramatisering. — Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak. Kontaktø- velser i forhold til offentlige institusjoner og personer. Klargjøring av hvordan en best varierer uttrykksformen for å nå fram med budskapet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

Delemnet om familien bør setjast i samanheng med lærestoff i heimkunnskap og kristendomskunnskap.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

SKRIFTFORMING Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skrive og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon.

SKRIFTFORMING

Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling.

SKRIFTFORMING

Trykkskrift - grammofonen: Elevene lærer en sammenhengende, rettslående skrift med små og store boksta- ver, som er så forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

SKRIFTFORMING

Elevane lærer samanbinding av bokstavane på 2.-3. (4.) klassesteget - avhengig av utviklinga hjå den einskilde eleven.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

SIDEMÅLET

Elevene har tidlig fått høre sidemålstekster og synge sanger på sidemålet, og på dialekt.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan innehalde fagbøker og skjønnlitteratur saman med elevproduserte tekstar og bøker.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte og til å vurdere det andre har å si.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her være en av de verdifulle språkhandlingene eleven trenger som motvekt i en larmende medie- verden.

LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det.

LITTERATUR

Her får en fram skiftende vilkår – i nåtid og fortid – for kvinner og menn, for ulike sosiale grupper, for minoriteter osv.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.

LITTERATUR

Det er viktig at elevane kan få seie seg samde eller usamde i verdimønster og haldningar dei les ut av tekstane.

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og til å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bruke sansane systematisk: Samle opplysningar ved til dømes å observere ting og fenomen i naturen, høyre på dyrelåtar, kjenne på materiale, lukte og smake på ulike stoff.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, oppleve innhold og gi uttrykk for erfaringer.