Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Undervisninga skal ta utgangspunkt i elevane sitt eige miljø.

ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga skal vere einspråkleg. Ein bør ikkje setje om til morsmålet.

ARBEIDSMÅTAR

Gjennom frie taleøvingar skal elevane lære seg fri munnleg kommunikasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

Alle emne i språklæra blir knytte til eit ordområde som høver for alderssteget :

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det blir såleis høve for den einskilde læraren - i samråd med elevane - til å velje stoff og undervisningsmåte i heimstadlæra.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør derfor fa mykje trening i samanbinding som lyd- og lytteleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ved einsidig lydmetode kan auditivt veike elevar få vanskar med lydsamanbindinga og meiningstydinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Slik høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Konkurranser og sammenlikninger elevene imellom må en unngå.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når den einskilde bokstaven skal lærast, vekkjer ein først interessa for bokstavlyden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane far øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Høgt- og stillelesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ofte vil en venstreskåret penn eller kulepenn være til hjelp, likeså et grep godt oppe på skriveredskapet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode skrifteksempel og framlegg til øvingar med rettleiingar for elev og lærar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Heilskapsinntrykket omfattar organiseringa av heile skrivefeltet og det samla inntrykket av skrivearbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid.

b. Samfunnsfag › MÅL

— å utvikle kjennskap til og forståelse for andre menneskers og gruppers

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga. Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing. Vi skil mellom to typar : Skumlesing er den raskaste forma for studielesing. Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l. Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør etter kvart venje seg til å planleggje sitt eige arbeid for eit lengre tidsrom.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgåver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe eller i klassen/på tavla)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… stempel, ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling). Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltlegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konsertar. Aviser, radio og fjernsyn. Skolestell. Kyrkjer. Museum, minnesmerke. Idrett. Landet vårt. Noreg …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

… setje opp ein årsplan for fordeling av stoffet på dei ulike klassestega og for rekkjefølgja av emna på kvart steg. Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget. Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …