Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Det kan være verdifullt å ta fonetikken til hjelp for å vekke sansen for korrekt uttale av enkelte lyder.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli åfå elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lista må være så omfattende at læreren får høve til å foreta et utvalg.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

— Andre bøker som forutsettes å interessere ungdom, kan gjennomgås på samme måte av enkeltelever eller grupper.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig om én gruppe om gangen sitter for seg selv på en lesestue eller et bibliotek i en eller flere norsktimer.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Siden kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3. søknads- eller brevskrivning.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

181 i. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

Prøvene skal være til hjelp for læreren når han skal fastsette standpunktkarakterer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

IV. Plan 1.

Det vil være særlig gunstig om lesningen kan få et konkret mål, som f. eks. å orientere omkring et besøk ved en bedrift, å redegjøre for et yrke elevene har tenkt å velge, å gi bakgrunn for vesentlige begivenheter i samtiden, å rettleie om aktiviteter som hører hjemme i skolens liv og samfunnslivet.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

Finn ut hva for yrker og næringsveier er sterkest representert i heimkommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesingens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

NORSK › Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

I alt bør elevene skrive ca. 10 arbeider på hovedmålet og 10—12 korte arbeider på sidemålet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Likedan må elevene få høve til å skrive en fritt valgt intervjustil i løpet av skoleåret.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev. En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk. En legger vekt på komposisjon og språkform. En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning. En legger …

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3. Forskjellen på by-ungdom og lands-ungdom i våre besteforeldres tid og nå.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få full forståelse av teksten.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.