Ferdigheter og arbeidsmåter

c. En lokalhistorisk undersøkelse. En kan enten arbeide med et avgrenset emne eller ta utgangspunkt i noe som fanger klassens interesse, og la planene utvikles

X. Prøver og kunnskapskontroll.

181 i. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave. 6. elevenes deltaking i de ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

I. Mål. › Generelle merknader.

Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert. Dette vil gjøre det mulig å unngå unødig gjentaking av lærestoff. Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper?

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgave: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri») .

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

SAMFUNNSFAG › Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig.

I. Mål. › Generelle merknader.

Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Masse-media (press?, bibliotek-kunnskap, filmkunnskap, radio, fjernsyn) med gjennomgåing av eksempler på overskrifts-redigering, ordvalg, plasering osv.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I skolens elevbibliotek må det være et rikelig utvalg av bøker til bruk for selvstudium og for gruppearbeider.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

… Undervisni n g s m i d 1 e r. I skolens elevbibliotek må det være et rikelig utvalg av bøker til bruk for selvstudium og for gruppearbeider. Det skal være oppslagsbøker og enklere fagbøker som høver til alderstrinnet. Av audiovisuelle hjelpemidler bør hver skole ha følgende materiell: i. En grunnstamme av filmer for samfunnsfagene. 2. Et godt utvalg av …

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Hovedformålet med særoppgavene er å utnytte elevenes naturlige vitebegjær og fortellelyst til å lære dem riktig arbeidsmåte når de skal løse oppgåver på egen hånd.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Hovedformålet med særoppgavene er å utnytte elevenes naturlige vitebegjær og fortellelyst til å lære dem riktig arbeidsmåte ved selvstendig oppgaveløsning.

En tar opp problemer i forbindelse med skolegang og yrkesvalg, ungdomsproblemer, hendinger heime og ute, avisartikler, radioprogrammer, kinostykker, m. m.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning ved læreren og stillelesning.

IV. Arbeidsplan.

b) c) d) 65 5 VII bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å kommentere sakprosa på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder o.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Masse-media (press?, bibliotek-kunnskap, filmkunnskap, radio, fjernsyn) med gjennomgåing av eksempler på overskrifts-redigering, ordvalg, plasering osv.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og rettleier elevene om bruk av oppslagsbøker og besøk på biblioteket.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

64 sansen for gode bøker. — Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og pålegger elevene noe mer hjemmearbeid, og at en skifter mellom frie, selvstendige arbeider og gruppearbeider.

Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, eg barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og forming.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Etter at læreren har foretatt den første sondering i terrenget, må han i en vanlig time gjøre et vel gjennomtenkt forarbeid for å vekke interessen og planlegge spørsmål fra elevene.

I. Mål

å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser, 5. å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysnings- arbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering» og venne dem til sikkerhet i framferd overfor forsamlinger.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.