Ferdigheter og arbeidsmåter

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Skal elevene ha full glede av slike besøk, må læreren sørge for at gruppene ikke blir større enn at alle kan se og høre under omvisningen, at de får tid til å observere før omviseren begynner å fortelle (aller helst bør han spørre), og at de har muligheter for å notere ned de viktigste opplysningene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Geografi.

Finn ut hva for yrker og næringsveger er sterkest representert i heimekommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

I. Mål. › Generelle merknader.

Innenfor geografien vil det også i stor utstrekning bli høve til emneundervisning, individuelle særarbeider og gruppearbeider.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Foredraget kan gjerne få form av en «filmkronikk», «teaterkritikk», «pressekronikk», referat fra et diskusjonsmøte e. L, og kan leveres som et skriftlig arbeid.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Læreren forteller og orienterer om de emnene klassen skal ta opp, og barna arbeider videre med stoffet gjennom individuelle arbeider og gruppearbeider (eks. billedmontasjer, trafikkplansjer, dramatisering o. 1.).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Læreren kan fortelle enkelte scener eller kapitler som faller tunge; elevene kan få seg tildelt roller som de skal forberede hjemme.

I. Mål. › Generelle merknader.

Læreren forteller og orienterer om de emnene klassen skal ta opp, og barna arbeider videre med stoffet gjennom individuelle arbeider og gruppearbeider (eks. billedmontasjer, trafikkplansjer, dramatisering o. likn.).

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Klassen bør så deles opp i mindre grupper med hver sin leder og sekretær, som skal samle inn forhåndsopplysninger om besøksstedet, slik at det blir en mental beredskap for det som skal iakttas.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning ved læreren og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

I. Mål.

Å lære elevene å forstå seg seiv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser.

IV. Arbeidsplan.

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker.

I. Mål.

Å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysningsarbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering, og venne dem til sikker framferd overfor forsamlinger.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

En vanlig arbeidsmåte bør være at elevene deltar i en samtale om det som er lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.