Ferdigheter og arbeidsmåter

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

f. En lese- og lærebok som bygger på pensum for 8. år og behandler solsystemet, herunder kort om det geosentriske og det heliosentriske verdenssystem.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I geografi kan det være tale om en samlet bok eller tre forskjellige hefter, ett for hvert skoleår.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

Prøvene skal være til hjelp for læreren når han skal fastsette standpunktkarakterer.

Elever som følger disse kursene har høve til å få vurdert sin kompetanse på grunnlag av kravene i Plan 2 eller 3.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i.

NORSK › Lesning.

Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser.

NORSK › Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv.

Mange av elevarbeidene kan få plass i stensilerte klasseaviser og drøftes i klassen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

Det må gå tydelig fram av lista hvor dette lesetilfanget er å finne, og hvor mange sider som er lest.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

De første korte utgreiingene bør en ikke behandle som stiler; en bør gjøre elevene oppmerksomme på at deres svar ikke vil få karakter.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Enkle prøver (analyse, diktat) vil her være til god hjelp.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

klasse.) 10. Johan Bjørge: Arbeidsliv og samfunnsliv. Norsk lesebok for fag- skoler.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

2. å lese høyt fra og samtale om stoff fra et pensum på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

IV. Arbeidsplan.

… boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesnnig. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stille-

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

Enkelte ganger bør elevene selv velge stoff til stillelesing.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

— I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag av det de har lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Samtaler og frie øvinger.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i heimelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater.

Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som han kan mestre.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere synsog hørselsinntrykk for et bestemt formål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene kan da støtte seg til notater de har gjort.

I. Mål.

Norsklæreren kan sørge for at elevene lærer utenat sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

NORSK › Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Elevene får rettleiing i bruk av kilder, og ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.