Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

3. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bunden form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen. Å finna kjønnet med hjelp av den übundne artikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70- —80.) Frå 5.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futurum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn,hokjønn,hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), komplement, konjunksjon (bindeord), mål-led, objekt, omsynsled,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. h. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge › III. Rettleiing.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa i soge skal og syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner har gjevi til kulturlivet.

111. Norsk» › 4. skoleår

Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære › 11. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktig ste trekk av arbeids- livet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

«3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… til det, ville det vera bra om ein kunne ha ymse slag blomsterlaukar i vinduaugo. Snøklokker, påske- og pinseliljer, krokus og tulipan høver til dette. - Borna får bytast om å passa blomane. Vegen til skulen. Bilar, båtar, skip, — einfelte trafikkreglar. Døme på arbeidsøving; Teikna bilar, båtar, skip og ymse slag vogner. Kyikja, Tur til kyrkja. Andre sermerkte hus …

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar blir sterkare.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra

Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. a., kvist …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

: 1) Dei ska) byggja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

En gammel kirke har sin historie, den minner om de farne slekter som har hatt sin heim i byen eller bygda, og den binder på sin måte nåtid til fortid osv.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium - vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Mancbesterskolen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom …

Dei skulle òg ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».