Fagstoff

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene.

Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa.

dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island.

Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

111. Norsk. › I. Mål.

51 c) setningar — sideordna setningar, hovudsetningar og undersetningar.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

a. ordklassene med bøyingsformene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. l. Reiskapar dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. V é r 1 a g. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

… og arbeidsøvinger. Eks. på arbeidsoppgåver: Tegne og klippe barn i leik, med flagg i handa, i stua, i klasserommet fargelegge klærne med ulike farger osv. Heimen : Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene, Sammenlikning med skolen, Arbeidsøvinger: Lage hus av kartong, møbler av tomme esker, kartong m. m. Tegne hus, stuer, møbler, kjøkkentøy. Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen.

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Rei- skap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Soge. › I. Mål.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

Y. Historie. › g. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til så langt råd er i denne alder å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeddsøving : Å teikna dyr. Sjøen: Torsk, sei. sild. Måse, tjeld, ærfugl. Krabbe. Blå&kjeler. Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis byen såg ut i den tida og i dag: Gamle bybilete.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

3 ) N: gj. g> ggj. hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k.

111. Norsk. › I. Mål.

3. N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Passivtidene au verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Em går igjennom alle ordklassene i samanheng.

Sideordnede setninger.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga …

England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

Dyra. Katten, musa, hunden, hanen, høna, reir, egg, kjukling, sporven. Levevis og sermerkte drag. Røkt.

V. Soge › II. Minstekrav.

… var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien -—- ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft. Aukande etterspurnad frå …