Fagstoff

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeeme lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus’ tid. Den verden Gregor VII og

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros. Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Historie. › I. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid

V. Soge › III. Rettleiing.

e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) J f.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537):

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil. 1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes. Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her. Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, …

Å finna kjønnet med hjelp av den ubundne artikkelen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinning er : Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger for å hevde seg i krig. 5. Martin Luther og reformasjonen (omkr. 1520), Calvin (kort). 6. Tredueårskrigen (slutt 164-8) (kort): Både en strid mellom …

7. Nye næringsveier og samfunns-klasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Soge › III. Rettleiing.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var klene tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Forplantningen hos planter, dyr og mennesker tar en ikke opp som selvstendig undervisningsemne.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv : Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

111. Norsk. › I. Mål.

3) N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, lj, j, skj, sj, kj, k.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. …

Røysteretten blir utvida.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det.

V. Historie. › III. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

Krev røysterett dei òg. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geograf iopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

I klasseromet bør det vera blomar som boma bytest cm å stella.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

Kriger mellom Danmark—Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, …

V. Soge › III. Rettleiing.

f. Ufreden med England 1807 —li og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på saratidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.