Fagstoff

Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn. Å skrive alle substantiver i …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led.

Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei …

Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft òg, m. a. av di jordbruket blir omlagt — småbøndene drivne frå jorda.

Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. a., kvist og blad. Forma og teikna kongler, bær, sopp. Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia. Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyre 1 i v i is kog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, bjørn, elg, rådyr, hoggorm, maur, — orrhane, tiur, rype, hakkespett. (Ein tek med …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 166 0—1 8 14. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så ireista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » — jordbruksredskap i » boliger i » — bosteder i » klær i » — klær i » osv. Ni lo vers vøm meisen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft. 85

Y. Historie. › g. Mål.

Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle

V. Soge › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge › III. Rettleiing.

Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Historie. › II. Minstekrav.

4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.