Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d. : 1) Dei ska) byggja ny veg i ei bygd.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

8. Noreg 166 0—1 8 1 4 a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og …

V. Soge › III. Rettleiing.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h.

1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Flerman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Slutt på utvandringa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene Fr. Stang overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene : nederlendingar — seinare engelskmenn.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

h. Korleis byen såg ut i den tida og i dag: Gamle bybilete.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge › III. Rettleiing.

Religiøs for- kynnar og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å verta støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon; den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

Slutt på den sterke voksteren i industrien.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Maskiner og fabrikker (7. klasse). Det fullstendige omskiftet i industrien en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Hellas : Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen pa hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Den verda romarane kjende på Augustus si tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

IV. Heimstadlære › 11. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, og livet i heimen i yrke og helg.

Vegen til skulen. Bilar, båtar, skip — einfelte trafikkreglar.