Fagstoff

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom …

Hagen. Litt om blomar og tre i nærleiken av skulen, hageblomar eller viltveksande blomar, fargar.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing departemental …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida.

Kvinnene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste — til hverdags og til fest.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

c Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

litteratur til utfyllande lesing (klassesett

til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det vanlege er at emnet vert ordna etter årstidene, at stoff og arbeidsmåte rettar seg etter alderssteget og det som vekkjer interesse hjå borna, og …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl …

Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og bil. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10.

111. Norsk. › I. Mål.

3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

I samband med dette skal borna få noko rettleiing i å bruka kart.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embedsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker:

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ei steinaldersgrav i Noreg — ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskap - — — jordbruksreiskap - — bustader - -— —- bustader klede - — — …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, …

Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.