Fagstoff

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei òg. Store streikar og lockoutar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem. Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og …

3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja …

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine.

9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England.* (Frihandel, alm. stemmerett.)

Stemmerettskravet reises.

Danmark—Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Götaelv.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

20. Norge i mellomkrigstida:

Thranittrørsla — dei fyrste arbeidarlaga.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870- årene. Utvandring …

Dansk blir skriftmål i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… p. 9.) 9. Nord-amerikanemes frihetskamp (omkr. 1780) Washington, Franklin. 10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. Noe om hvordan …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å …

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Fellesnavn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Martin Luther og reformasjonen ( omkr. 1520), Calvin (kort).

Over hundre års strider før hele Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030):

og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Den gamle kyrkja i bygda bar si soge, ho minner om farne ætter som har hatt heimen sin i bygda, og på sin måte bind ho notid og fortid i hop osb.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått. 3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i små- samfunn. Perikles — og Athen på hans tid — i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idretts- leiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.).

I. Mål.

B: og—å, iV": og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—-visste, hvis—viss—-vis.

111. Norsk» › 4. skoleår

Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskelighete 1 : 1) Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (t. d. dei same slag reiskapar) i dei ymse tidbolkane og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Den franske revolusjonen og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon.

Det ble bruk for mye kull.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Også enkle opplysninger om forplantning og yngelpleie tar en med og forklarer — så enkelt og lett forståelig som råd er. Ingen vanskelige forklaringer.

er det mykje om å gjera å akta nøye på den målform som er mest heimleg og naturleg for borna — anten skriftmålet i skulen

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

89 Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. K. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg t. d. ved at ein …

Et middelaldergods og livet der.

V. Soge. › I. Mål.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Synonym. Borna finn ord som ein kan byta om med andre ord som tyder om lag det same.