Fagstoff

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futurum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn, hokjønn, hovudsetning, zmperfektum (fortid), imperativ, infmitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), komplement, konjunksjon (bindeord), mål-led,

Bisetningen står først og begynner med da (eller en annen konjunksjon).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

På de første, grunnleggende trin bør læreren gjøre stoffet anskuelig ved å bruke gjenstander, bilder og tavletegning.

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… i industrien. Ting som då vart laga mest handverkshøveleg, og no vert laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk. Arbeidstida i dei dagar og i dag. g. Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss …

V. Soge › III. Rettleiing.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en ora bestemte emner nær skolen eller lengre borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, hamna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

94 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for …

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk har.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømxmerkoia.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… stadier av spiring og vekst. Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, …

V. Soge › I. Mål.

Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn.

e. Sigurd Jorsalfar (død 1130) og Øystein: Sigurd og norske stormenn med ham drog på korstog. Øysteins arbeid heime. (Øystein en av de første konger

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

I desse åra skal borna m. a. — helst òg med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Den gamle kyrkja i bygda har si soge, ho minner om farne ætter som har hatt heimen sin i bygda, og på sin mate bind ho notid og fortid i hop osb.

Ålmenn røysterett for menn 1898.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap

I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80) a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne og bundne artikkelen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

1. Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både helg og sykn.

Arbeid i heimen føre jul.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år. Sverige var nylig samlet. Var

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen …

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland. Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.