Fagstoff

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein seg om å få borna til å ver ta støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Arbeidsoppgåver. Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler. Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer. Å lage setninger med gitte setningsdeler.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes. Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre …

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste …

V. Soge. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Johan Sverdrup (død 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge › III. Rettleiing.

Johan Sverdrup (død 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då og no. Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøyring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet), vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 9. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar — seinare engelskmenn. Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

gjeva dei syn for kor naudsynt samarbeid og fred mellom folka er.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar blir sterkare.

V. Soge › III. Rettleiing.

Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg.