Fagstoff

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane skal få oversyn over ressursar, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og døme på omforming frå naturressurs til praktisk bruk, til dømes elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om samanhengar mellom naturgrunnlag, busetjing og næringsliv.

VERDA UTANFOR EUROPA

… konfliktar. Minoritetar og rasisme. Innvandrarar. Regionar: Eit representativt utval av land i Søraust-Asia, Afrika og Latin- Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. Helse og ernæring. Befolkning og busetjing. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturar og overføringar.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I fleire av delemna er det såleis naturleg å ta opp tema frå nyare historie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Sjølv om det skal leggjast særleg vekt på arbeidet med utviklinga i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalet vere ope i tid.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levt i dette landet før oss.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Formålet med emnet er å gje oversikt over utviklinga i samfunnet vårt frå dei eldste tidene til i dag.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane skal få oversyn over ressursar, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og døme på omforming frå naturressurs til praktisk bruk, til dømes elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressursar i kvardagen til barnet: Sola, mat, bensin, batteri osv. Enkle straumkrin sar for å syne omforminga av energi og gje ei fyrste innføring i elektrisitet. Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv. Næringsliv og arbeidsplassar i lokalsamfunnet: Ulike typar arbeidsplassar. Ureining: Tilgrising av nærmiljøet. Bråk, støy.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Med reiskap og teknikkar vi nyttar i dag, tek vi ut og forbruker mykje meir av naturressursane enn tidlegare.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna etter ressursgrunnlag. Konkrete døme. Samanlikning.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høyre, syngje og etter kvart lese små og store sidemålstekstar, mest skjønnlitterære.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

Ved å studere dei ideane, verdiane og normene som pregar ulike kulturar, kan ein forstå framande kulturar ut frå deira eige verdigrunnlag, og få syn

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

(Aust-vest, rike og fattige land.) Religionar og livssyn: Dei store verdsreligionane. Sekulære livvsyn. Kva religion og livssyn har å seie for menneske, kultur og samfunn. Respekt for menneske med ulik bakgrunn.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

Spørsmål som er knytte til ungdomstida og livssituasjonen for dei unge, høyrer inn under dette hovudemnet.

Spørsmål kring kjønnsroller og jamstelling må få brei plass.

Familie og kulturelle variasjonar: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjonar.

Arbeidet med dette hovudemnet må hjelpe elevane til å forstå korleis familie og samfunn verkar på livssituasjonen til einskildmennesket, og får noko å seie for

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… finne fram til årsaksforhold og samanhengar som forklarer levevilkåra og levemåten til folk. Stoffutvalet må tilpassast særdrag i regionen. Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Dette kan ofte knytast naturleg til arbeidet med slektshistorie og lokalhistorie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia vår: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

4.–6. klasse Historien vår: Slektshistorie. Noen sentrale trekk fra lokalhistorisk utvikling. Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei skal lære å praktisere demokratiske samarbeidsformer i kvardagen, og etter kvart få innsikt i dei demokratiske verdiane samfunnet vårt byggjer på.

Bruk av mogleg medstyring og innverknad: Kjennskap til bruk av rettar (fråsegns-, innsyns- og klagerett o.a.). Øving i å fremje ei sak, deltaking i avgjerdsprosessar.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna etter ressursgrunnlag. Konkrete døme. Samanlikning.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

… - lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk. Frå nærmiljø til storsamfunn: Oversyn over heimefylket og landsdelen. Andre fylke og landsdelar. Konsentrasjonar av folk. Utvalde område. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdelar. Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid. Folketal. Næringsvegar. Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper om andre religioner og livssyn.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte