Fagstoff

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør i det heile få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia vår: Mi eiga historie. Frå historia til heimstaden. Levekår og arbeidsdeling i kvardag og helg. Mytar og segner. Høgtidsdagar. Om dei fyrste menneska. Steinalder. Jeger- og samlarsamfunn. Jernalder.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv. Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no. Lokalhistorie. Historiske kjelder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdssamfunnet - sambandslinjer og avhengig stilling. Naturgrunnlag og stadutforming. Lokalsamfunn og kulturar i ulike land og regionar.

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom menneske.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Heim, familie, samliv. Kjærleik. Truskap. Forplanting. Familietilhøve i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Livssituasjonen for barn, kvinner og menn bør vere eit fast tema.

Elevane må få innsikt i endringar i familiestruktur og -funksjonar, og i familieroller og samlivsformer.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein kan sjå økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i samanheng i avgrensa tidsrom, men og gje tematisk avgrensa lengdesnitt.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein bør vise korleis ho har kome til uttrykk lokalt og kan knytast til forhold i lokalsamfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Hovudvekta skal ein leggje på den nasjonale historia vår.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er, som historia til andre land, rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seie for kulturarven, både lokalt og nasjonalt.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Kjensla av at elevane sjølv er ein del av historia og sjølv er med på å forme henne, kan på denne måten verte styrkt.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgje ein fast kronologi, men kan veksle mellom stoff frå ulike delemne.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å vere barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjonar som tek vare på barn. Deltaking i avgjerder.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

… utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet.

EUROPA

… til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… ho utvikla seg. Utforsking av verdsrommet - sjansar og konsekvensar. Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Råstoff frå naturen har vorte omforma ved hjelp av menneskeleg arbeid og ved bruk av annan energi.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

Ressursar i kvardagen til barnet: Sola, mat, bensin, batteri osv. Enkle straumkrinsar for å syne omforminga av energi og gje ei fyrste innføring i elektrisitet.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Gjennom tidene har menneska utnytta ressursar på ulike måtar for å kunne leve.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er viktig at elevane ser samanhengar mellom prosessar i naturen og naturgrunnlag på den eine sida, og livsvilkår og livsforhold på den andre sida.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… er bygd og korleis ho utvikla seg. Utforsking av verdsrommet - sjansar og konsekvensar. Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: …

SIDEMÅLET

Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå 3.-4. klasse.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi en oversikt over andre religioner og livssyn, og det må ha å sikte erkjennelsesmessige og sosiale dimensjoner slik at elevene utvikler respekt for mennesker med ulike oppfatninger, ulik tro og ulikt livssyn.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike delar av verda bør særleg kome fram.

SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Dei bør få innsyn i kva næringslivet har å seie for lokalsamfunna og for landet, og korleis det spelar saman med og avheng av næringsliv i andre land.

LITTERATUR

Dette kan videreutvikles til andre genrer - blant, eventyr, sagn, grøssar, krim, science fiction osv.

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Undervisninga må hjelpe elevane til å forstå og respektere ulike oppfatningar i livssynsspørsmål.