Fagstoff

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

Mål

- å utvikle elevane si forståing for korleis konfliktar kan oppstå, og gje dei øving i å etablere og ta vare på samarbeid, eventuelt leve med konfliktar Lærestoff og progresjon Samfunnsfag på ungdomssteget byggjer på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisninga i orienteringsfag på barnesteget.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle evne – i å samarbeide og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere utviklinga som ein brei, samansett prosess.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

215 bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

- kjennskap til litteratur på sidemålet

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Næringsliv og arbeidsplassar i lokalsamfunnet: Ulike typar arbeidsplassar.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta …

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av lokalsamfunnet som læringsarena: Ekskursjoner og feltturer. Lokal- historie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer. Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistoriske arbeids- og tenkemåte bør i det hele bli bred plass i undervisningen på alle klassetrinn.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk …

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

I arbeidet med ulike sider ved det samiske samfunnet i dag, bør en også prøve å gi mening til begreper som etnisitet (kulturtilknytning) og kulturfelles- skap.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet skal gje alle elevar kunnskapar om det samiske folket, og vere med på å skape realistisk forståing av og respekt for samisk kultur.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SPRÅKLÆRE

Språkhistorisk bevissthet er en del av den historiske bevisstheten.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Identiteter og tradisjoner som har preget dagens kulturarv og kulturliv, bør belyses.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Aktivitetar som i 1.-6. klasse. Noko meir intellektuell tilnærming. Litteratur skal framleis gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-6. klasse tilpassa ungdomssteget. Hovudvekt på vaksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekstar frå trivialkulturen og popkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audiovisuelle medietekstar. Brei sjangervariasjon (sjå skriftleg bruk av språket). Framleis stor vekt på elevtekstar. Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, …

Bruk av mogleg medstyring og innverknad: Kjennskap til bruk av rettar (fråsegns-, innsyns- og klagerett o.a.). Øving i å fremje ei sak, deltaking i avgjerdsprosessar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må ikke bli en institusjonalisering der samfunnets oppbygning m.v. behandles på et rent teoretisk plan.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ureining: Ureining frå ulike typar industri, landbruk, bustader, bilar. Mottiltak.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursar: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikkje-fornybare ressursar.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

VERDA UTANFOR EUROPA

… konfliktar. Minoritetar og rasisme. Innvandrarar. Regionar: Eit representativt utval av land i Søraust-Asia, Afrika og Latin- Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. Helse og ernæring. Befolkning og busetjing. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturar og overføringar.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

204 Utvalde land utanom Europa: Eit utval av land frå ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust-vest, rike og fattige land.) Religionar og livssyn: Dei store verdsreligionane.

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ein bør veksle mellom emne der tidlegare samfunn vert studerte i større breidd (tverrsnitt), og emne som tek for seg lengdesnitt av meir avgrensa sider ved samfunnslivet (t.d. bustaden gjennom tidene).

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein kan sjå økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i samanheng i avgrensa tidsrom, men og gje tematisk avgrensa lengdesnitt.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene. Nasjonal kultur og særpreg og påverknad utanfrå. Livssituasjonen for …

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik bakgrunn.