Fagstoff

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

Dersom en ønsker det, kan en legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter.

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv og bevisst holdning til språket,

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

19. århundre 2 større verk

EMNEPLAN

b) Lesing av eit utval tekstar på 70-80 sider. Tekstane kan hentast frå islandsk litteratur, prosa og poesi, og sakprosa. Om lag 1/3 skal vere sakprosa.

(Noe av stoffet kan gjerne tas fra andre epoker enn 20. årh.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

EMNEPLAN

Her kjem det på tale å velje tekstar frå aviser, tidsskrift, lære- eller fagbøker.

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

- Begrepene nasjon, stat, myndigheter, politikk

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

-Kontrakter - kjøpslov (avbetalingskontrakter) — Erstatning og ansvar

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

- Synspunkter på statens makt og andre maktsentra i samfunnet. Ideologier

legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

- Statens natur og oppgaver: rettsstat, velferdsstat, demokrati og diktatur. Grunnlovens vern mot misbruk av statsmakt

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Den industrielle revolusjon og industrialismen til

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Innen rammen av det undervisningstilbud som. gymnaset gir, skal elevene ha rett til selv å velge utdanningsvei.

Behandling av og øving i de enkelte språktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger

En kort sammenlikning mellom sentraliserte og de- sentraliserte økonomiske systemer 3.3 Kommentarer til emnelista

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal sjå lydutviklinga i samanheng med den språkhistoriske framvoksteren.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma utviklinga i målet.

B. Litterære hovedpunkter.

… som er nevnt ovenfor) b: Arbeid med .andre stilistiske emner, f. eks. nominal- og verbal-språk, partis i p P b r uk, tidveksling, gjerne p<3 grunnlag av utvalgt tekstmateriale 3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bi. a. …

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

104 Scrsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 3-3.2 fføytralitet , trofaygger linjen, alliansepolitikk Forsvarets oppgaver Nordisk og europeisk samarbeid Itorge og FU

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

- norsk skriftlig hovedmål

Behandling av og øving i de enkelte språktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Arbeidslivets organi.sasjoner og deres rolle for lønnsfastsettelsen gjennomgås, begrepet lønnsglidning forklares.

Næringsstruktur

For å realisere dette må gymnaset gi kunnskap om samfunnet og yrkeslivet, de forskjellige yrkers plass og funksjon, det økonomiske liv

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20* s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting). (Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: …

B. Litterære hovedpunkter.

… hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen er blitt en stadig mer omfattende del av samfunnet.

75 undervisningstimer - brukes på tiden etter 1870 i verdenshistorie og etter 1905 i Nordens historie.

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkompleks er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den må gi ungdommen like så vel som de voksne del i vår tids muligheter for økt fritid og rekreasjon.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skai på det grunnlag grunnskolen har lagt formidle den sum av erfaringer og innsikt som tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner, og således bringe kulturarven videre til nye generasjoner.

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

må skolen yte en innsats når det gjelder å gi kunnskaper og å utvikle ferdigheter for politisk og sosial aktivitet som gir mulighet til aktiv