Fagstoff

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

For å hindre at enkeltpersoner skal få for stor makt i de ulike organer, bør en også overveie forsøk der leder- skapet er delvis eller fullstendig desentralisert, eller der leder- funksjonen går på omgang ide ulike fora.

De komitéinnstillinger og proposisjoner som ligger til grunn for gymnasreformen, understreker alle betydningen av at alle parter i skolesamfunnet må bli reelt representert og få

Det parlamentariske demokrati

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell). Mellom disse to ytterpunktene kan det opereres med ulike grader av medbestemmelse.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt. Alle som velger ågå denne skolen må, i den utstrekning de ønsker det, få adgang til å fortsette sin utdanning uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bygge på grunnskolen og fortsette oppdragelsen og undervisningen der ansvaret for dette skoleslaget opphører.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det eller de fag hvor det er aktuelt.

Norges nedgang" - union med Danmark

- "Norgesveldet"

De nordiske land under første verdenskrig

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… •► handel » håndverk s ♦ Horden 900 - 1500

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

Hvis man velger å konsentrere seg sterkt om slike mindre emner, må en legge vekt på å plassere dem i den historiske sammenheng.

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng kan behandles f. eks. ved

Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

Bystaten

- Forvaltningen: departementer, direktorater og embetsverk, utforming av politikk på den ene side, gjennomføringen på den annen. Kontroll med forvaltningen, hvorfor og hvordan

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

Kampen om kolonier

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det er en forutsetning at disse også skal nyte godt av skoleretten.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Alle forvaltnings- organer bør derfor ha informasjonsplikt i henhold til dette prinsipp.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Ordningen av gymnaset bygger på to hovedforutsetninger: Etter avsluttet grunnskole skal alle na adgang Ul å få undervisning i gymnaset.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

verdenshistorien etter 1945

I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

En stor del av den mest verdifulle form for fritidsbeskjeftigelse i kunst, musikk, idrett osv. krever kunnskaper, innsikt og trening for å gi full nytelse eller utbytte på annen mate.

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

D. Oversikt over større internasjonale organisasjoner og deres funksjoner

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal arbeide for å styrke ideen om et internasjonalt rettssamfunn og for å jevne ut kløften mellom fattige og rike nasjoner.

I denne sammenheng kan nevnes velkjente aktiviteter som skoleaviser skoleteater eller arrangement og tilstelninger av ulike slag (skolefester, idrettsarrangement o. l. ).

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

De synspunkter som her er antydet, peker alle mot betydningen av en bevisst organisering av skolesamfunnet som et verdifullt pedagogisk supplement til den formelt faglige undervisning.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

… den skal bygge på, men samtidig må den kunne erkjenne at det kan være en rett for det enkelte menneske ikke å ville tilpasse seg i ett og alt, Skolen må ha rett og plikt til å stille krav til andre institusjoner i samfunnet, og den må ta aktivt del i arbeidet for å fremme harmoni mellom skole og samfunn.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet omfatter da alt liv (underyisning, arbeid, formelle og uformelle møter og samvær) som foregår i skolen fra den åpner til den. stenger. Alle personer som har sitt virke i skolen, danner dette samfunnet, elever, lærere og personell forøvrig.

6. Industri - Råstoffer - Lokalisering - Utvikling og struktur - Viktige industrigrener

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

len tid da kulturformer er i rask endring, bør det være en oppgave for gymnaset å arbeide for å bevare kulturelle og materielle verdier i det lokale miljøet.

- Liberalismen - mellomklassens kamp for økonomisk og politisk makt

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal styrke elevenes forutsetninger for a løse samfunnets oppgaver, som i rydde bort klasseskiller ogå utforme et samfunnssystem der økonomisk og sosialt likeverd og samarbeid motvirker uheldige sider ved Konkurransen i samfunnet.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Ved samarbeid med det lokale yrkeslivet vil gymnaset bl. a. kunne gi elevene et mor direkte kjennskap til forskjellige yrker, og det vil kunne åpna mulighet for å skape en kombinasjon mellom skolegang og aktivt yrkesarbeid.

På yrkesmerkte studieretninger vil ulike arbeidsoppgaver hentet fra det lokale arbeidsliv kunne gi elevene realistiske læringssituasjoner som de neppe vil kunne få gjennom den vanlige

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

Kampen om kolonier