Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: …

I 3dje og 4de klasse vil det være passende at man skriver en stil regelmæssig hver anden uke, og at man desuten hvert halvaar skriver …

Man må tilstrebe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i alltid å velge de ord og uttrykk som er mest anskuelige og betegnende, og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Når det skal vera skoleskriving i norsk på 4 timar eller meir i samanhang, lyt ein få 2 eller fleire timar frå andre fag, som …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Læreren rettleier om innledning og avslutning, avsnittinndeling og overganger, om setningsbygning og ordvalg.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

ARBEIDSMÅTAR

Dermed kan ein hindre at dei blir tvinga til å velje ein bestemt skriftstorleik som ikkje fell naturleg for dei.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

… av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse. Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) …

OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole 65 Hovedvekten bør legges på å oppøve elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i yrkesrettede kommunikasjonssituasjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

… Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Kapittel 1: Generell informasjon

Å lære å skrive er ein komplisert prosess der det ikkje utan vidare er éin veg frå middel til mål.

Kompetansemål › Tekst og mening

- utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster