Undervisning og arbeidsformer emne

For de mindre børn bør han altid læse fore, for de ældre de vanskeligere stykker, navnlig digte.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa den sproglig-historiske linje, som har 1 time ukentlig mere til dette fag end de andre linjer, gjennemgaaes derhos et utvalg svarende til 30 à 35 sider i Nygaards utvalg.

Læreren fortæller i tilslutning til læreboken det pensum som skal gives til hjemmeforberedelse til næste gang.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En må likevel sørge for at elevene får en forestilling om de deler av verden som ligger utenfor deres eget land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

ARBEIDSMÅTAR

På alle emneområde vil det vere stoff som på ein eller annan måte kan førast vidare ved aktivitetar som teikning, måling, klipping eller applikasjon.

ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

ARBEIDSMÅTAR

For ungdomssteget kan eit emne som «Utviklinga i industrien» tene som eksempel.

I) Kulturlivet

Klassen og læraren bør i fellesskap velje emne i samfunnskunnskap.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales