Undervisning og arbeidsformer emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Naar de forskjellige former for skriftlige øvelser bør indtræde, vil forresten avhænge av den enkelte lærers skjøn, efter den erfaring han efterhaanden vinder ved sit arbeide med faget.

Lesning.

… Heimelekser blir gitt til hver skoledag; lette stykker gir en i lekse uten å ha gjennemgått dem på skolen. 3, Skriftlig e øving er. Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd. — Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt. — Diktater, valgt med plan og godt forberedt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør elevene i førstningen få anledning til å forberede seg heime, så de kan støtte seg til skriftlige notater.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet. De utgjør til sammen et sentralt danningsfelt i den 9-årige skolen. Det er derfor viktig at en ikke ser dette fagområdet for isolert, eller opprettholder for skarpe faggrenser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

LÆRESTOFF

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, …

LÆRESTOFF

… setje opp ein årsplan for fordeling av stoffet på dei ulike klassestega og for rekkjefølgja av emna på kvart steg. Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget. Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringa og i dei oppgåvene som blir gjevne.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Det er viktig at dei emna som blir valde, engasjerer elevane.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

Mål

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

Kapittel 3: Vurdering

10 3.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider.