Læreplanatlas

Undervisning og arbeidsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Stoffet til saadanne øvelser kan tages af lette fortællende stykker, som er læst med fuld forstaaelse, eller som er vel kjendt f. eks. fra historieundervisningen, eller af lette skildringer fra naturhistorien (i tilknytning til billeder af dyr).

Norsks. 42 NB
Alle 19 sitater
1925Middelskolen (1925)
«Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.»
Histories. 40 NB
Alle 16 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.»
Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 69 NB
«1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.»
Norsk1954 s. 50 NB

III. Rettleiing.

Har ikkje same læraren jamsides med soge eitt eller fleire av dei faga som er nemnde her, så bør det i alle fall vera samarbeid mellom lærarane.

Historiei planen: Soge1940 s. 85 NB
Alle 597 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Samfunnsfags. 75 NB
Alle 45 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1966 s. 141 NB

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eks. på gruppearbeider: billedmontasjer, billedkarter, relieffkart i plastisk masse, oppsetting av enkle grafiske framstillinger og tabeller.

Samfunnsfag1966 s. 145 NB
Alle 280 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Også på desse klassestega er det store føremoner med ei slik samordning.

Samfunnsfag1980 s. 187 NB
Alle 507 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Historiei planen: Samfunnsfags. 109 NB
«Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.»
Norsk1974 s. 39 NB

KULTURGEOGRAFI

Befolkning Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 156 NB
Alle 1037 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklinga i andre delar av verda kan dragast inn der det er naturleg.

Historie1986 s. 215 NB
Alle 180 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner.

Samfunnsfag1991 s. 230 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

Historie1991 s. 220 NB
Alle 93 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

Norsks. 9 NB
Alle 45 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og …

Norsks. 118 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane.

Samfunnsfags. 187 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre

Norsks. 117 NB
Alle 103 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Formål

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger.

NorskKompetansemål Udir
Alle 177 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra

Samfunnsfags. 9 Udir
Alle 105 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)