Undervisning og arbeidsformer emne

Man vil her i det hele have, hvad der behøves for en samlet oversigt, og hvad der maatte savnes, kan let tilføies mundtlig; man holder sig forøvrigt nær til lærebogens fremstilling, og forsaavidt man paa noget punkt finder det nødvendigt at fravige denne, bør man konferere derom med læreren i historie.

Naar eleverne gjennem eksamination har gjort rede for dagens nye pensum i dets helhed, samtales der med klassen derom, idet læreren gjennem kortere spørgsmaal søger at pointere det væsentligste, korrigere det utydelige, supplere det manglende og sikre sig, at saavel det hele som enkelthederne er rigtig opfattede.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til sammenligning; særlig naar vanskeligere emner første gang opgives til behandling, vil dette være at anbefale.

111. Rettleiing.

Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f.

I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det bør i hver karaktertermin gis oversiktsoppgaver som forutsetter at stoffet er tilegnet i sine hoveddrag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

ARBEIDSMÅTER

Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

Hjelpemidlene må derfor både gi grunnlag for en effektiv kunnskapstilegnelse og gjøre det lettere å benytte mer varierte arbeidsmåter.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige enheter.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

Få trening i å gi att i samanheng, greie ut, forklare og skildre -venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding