Undervisning og arbeidsformer emne

Men inden den enkelte skole bør man blive enig om en ensartet fremgangsmaade, og det saaledes vedtagne bør alle lærere kjende og respektere under sit arbeide for at vænne disciplene til korrekt tale (smlgn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava. Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

II. Minstekrav.

… o. m. Difor får dei lov til å samla åt skulen og, og det bør finnast eit rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit og trunad er naudsynleg føresetnad for at barnet skal kjenna skulen som ein stad der det er godt …

Et samarbeid ved de enkelte skoler mellom lærerne i f. eks. norsk, geografi og samfunnsregning kan gi et variert utvalg av emner til arbeidsoppgaver, særlig i avgangsklassen.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Helst bør kvar elev prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.

I. Mål. › Generelle merknader.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

ARBEIDSMÅTER

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litt av arbeidet med litteraturen vil ein med fordel kunne gjere i grupper.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Dersom ein varierer gruppene på ein rimeleg måte, kan ein unngå at det dannar seg "klikkar" i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- rettleier og informerer gruppene under arbeidet

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form og farge. Bildet i forhold til det som er virkelighet. Massemedier: Innhold og form i ulike medier. Dagspresse og ukepresse. Påvirkning, reklame. Lage egne aviser, enkle radioprogrammer og filmer. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- samtale om og vurdere omgangsformer og atferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skule og nærmiljø.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.