Undervisning og arbeidsformer emne

Historie.

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

III. Rettleiing.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Ordskifte og/eller samtale bør følge foredraget der det høver.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Elever som følger Plan 2, skal få en videre orientering i allmenne kulturspørsmål.

IX. Plan for g. skoleår.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

ARBEIDSMÅTAR

I kristendomskunnskap er det ein god del stoff som fell i tråd med det lærestoffet ein tek opp i orienteringsfaga.

ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

I stedet for en overflatisk behandling av mange punkter bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Samlet skal dette gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane.

GENERELL DEL › Innledning

Den gode lærer bruker derfor mange og ulike bilder for å vise felles mønstre, og henter stoff og illustrasjoner fra de opplevelser ulike barn har hatt og de forskjellige erfaringer unge har gjort.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Tekst og mening

Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage og fremføre ulike typer tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling