Undervisning og arbeidsformer emne

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, fra historien og fra naturen, opgaver som gir plads for et mere personlig ræsonnement, for prøvelse av forskjellige synsmaater, for sammenfatninger av enkelte kjendsgjerninger under mere almindelige synspunkter, og lignende.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu. Teikna varelass, lass med juletre, juletre, nissar, julekort. Skriva julehelsingar. Laga juletrepynt. Nyår. År, årstider, tid. Månader, dagar, almanakk, klokke. Døme på arbeidsøving: Med teikning og papirklipping visa lengda …

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er et verdifullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag. fysikk og kjemi.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Den måten læraren nyttar til å gå gjennom diktverket, kan skifta mykje frå verk til verk, og læraren må ta omsyn til kor mogne elevane er, og kva han sjølv maktar.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

ARBEIDSMÅTAR

I orienteringsfaget er det naturleg å bruke ulike organisasjonsformer i undervisninga.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Etter at ein har gjort stoffet levande, er det viktig å gje plass til samtale.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljer te lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I klassar der det er mogeleg for elevane å gjere storre sjølvstendige arbeid, bor ein leggje slike arbeid til slutten av skoleåret.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemnenivå samvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese nye bøker etter eige val. Skrive vurderingar eller tilrådingar for jamaldringar

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing