Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

111. Rettleiing.

På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgåver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne …

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

ARBEIDSMÅTER

/ kristendomskunnskap er det en god del stoff som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene.

LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag.

ARBEIDSMÅTAR

Mellom samfunnsfag og andre fag er det og mange høve til koordinering av lærestoff og arbeidsoppgåver.

ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Et godt opplegg for en slik undervisning er å la elevene delta i mer omfattende prosjektarbeider der det er nødvendig at flere fagområder samarbeider om en løsning.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Deltagelse og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om regler og normer for personvern, om deling og beskyttelse av informasjon og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling