Undervisning og arbeidsformer emne

Læreren maa da sørge for — om nødvendig ved konferanse med faglærerne — at elevene er vel kjendt med de emner de skal skrive om.

MÅL

… personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag! i samfundsskipnaden vår. PLAN. 1. —3. skuleåret. Fyrebuande undervisning under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring …

MÅL.

Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

III. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m, m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

IV. Arbeidsplan.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

GENERELL INFORMASJON › 3. klasse

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men også emner i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

ARBEIDSMÅTAR

… gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske personar eller hendingar. Mange forfattarar tek opp aktuelle samfunnsproblem til debatt. Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse …

LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det vil sjølvsagt vere mogeleg berre for svært få, særleg dyktige elevar å få med alle emna med stor fordjuping.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det.

Kapittel 1: Generell informasjon

Særleg er det viktig å finne fram til moglege skjeringspunkt mellom yrkesfaga og norskfaget.

INNLEIING

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Lærer og elev skal sammen konkretisere innholdet i temaområdene de velger å arbeide med, og sette opp hovedmomenter for dem.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utnytte og vurdere ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde.

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Sentralt innhold skal ses i lys av det lokale til det globale, og urfolks og minoriteters perspektiv.